Parma-møtet: Helsepolitikere fra 53 av WHO Europas medlemsland var samlet i Parma i begynnelsen av mars, og kom bl.a. frem til at;

  • På tross av at vann og hygiene kvaliteten har bedret seg i Europa de siste tiårene, har over halvparten av innbyggere i ikke-urbane områder (flest i Øst-Europa) ikke tilgang på rent vann.
  • 92% av innbyggere i urbane strøk bor i områder der WHOs minstemål for luftforurensing er overskredet.
  • Andre helseutfordringer; trafikksikkerhet, barn utsatt for passiv røyking, overvektige barn, støy og bråk som farlige stressfaktorer..

_______________________________________________________________________

22. 03. Verdens Vanndag.

  • Sørøst-Asia har ikke sett maken til årets tørke på flere tiår. Mekong-elven, som renner fra Kina og gjennom Burma, Thailand, Laos og Kambodsja og munner ut i Vietnam, er på sitt laveste nivå på 50 år. Dette fører til en enorm vannmangel, og de millionene på millionene av menneskene som bor ved elven har mistet eller risikerer å miste sine jorbruksområder, – deres arbeid, mat og husly.
  • Den røde elv, som også renner fra Kina og munner ut i Vietnam, er målt til sitt laveste nivå på mer enn 100 år.
  • Når kommer regntida? Det ser ut til at risbønder og andre må smøre seg med tålmodighet, ettersom sommeren er ventet å bli forlenget, mens regntida blir kortere.. Dette gjelder bl.a. for Thailand, Indonesia og nord-Australia.
Mekong-elven, som er på sitt laveste på 50 år – 15 millioner mennesker i vannmangel og 4 millioner hektarer med jordbruksområder ødelagt.

Kilde: Dagsavisen

________________________________________________________________________

Ser ut som verden står til påske i år likevel, og kan melde om noen glad nyheter;

1. Du kan søke om tilskudd fra Oslo Kommune dersom du vil gjøre boligen din mer miljøvennlig, f. eks bytte ute den gamle vedovnen: sjekk http://www.miljo.oslo.kommune.no/klima_og_energi/prosjekter/article158644-35773.html

2. Earth Hour markeringen: 27. mars kl halv 9 på kvelden.

Reklamer

Grunnvannstanden i Bergen kommune den laveste den har vært på 30 år. 307 tilfeller med tuberkulose påvist i Norge i 2007. 70 000 dødsfall i Europa under hetebølgen i 2003. Dette er bare noen eksempler av helseutfordringer vi kommer til å møte, som direkte eller indirekte følger av de pågående klimaendringene.

Du blir kanskje litt matt bare du hører ordet “klima”, og ikke minst “klimaendring”. Pga av mengden informasjon vi oversvømmes i fra alle hold, og kanskje følelsen av hjelpeløshet og at det er for sent uansett.
Det er det ikke! Og her skal vi prøve å presentere konkrete fakta rundt hva som skjer når klimaet endrer seg – mesteparten er tatt rett ut av The Lancet og UCL sin rapport “Managing the health effects of climate change” (2009). Hvorfor man må slutte å definere og begrense endringer i klimaet som et miljø spørsmål, og begynne å se på de enorme effektene klimaet har og kommer til å ha på folkehelsen. Og selvfølgelig ikke bare hvordan man kan forberede seg på konsekvensene – men hvordan man kan bremse oppvarmingen og sette igang forebyggende og helsefremmende arbeid.

Hva er klimaendring?

Climate change is the biggest global health threat of the 21st century.”        The Lancet, 2009.

Orkanen Mitch drepte 17 000 og etterlot 3 millioner hjemløse i Honduras i 1998.

Hvorfor tro på klimaendring, når meteorologene ikke klarer gi riktig værmelding for samme ettermiddag engang?  Har ikke klimaet på kloden alltid vært i endring kanskje?

Ja, klimaet har endret seg før, men ikke med en sånn hastighet, eller med slike umiddelbare konsekvenser som denne og de neste generasjonene kommer til å merke. De siste årene har mer enn 2 milliarder mennesker vært påvirket av forskjellige natur katastrofer (hetebølger, kuldebølger, flom, tørke og vindstormer).
Gjennomsnittstemperaturen verden over har økt med 0,76 grader (på 100 år), og sjøen har steget med 4 cm. Innenfor de siste 13 årene er de 12 varmeste årene målt siden målingene startet ca 150 år siden. Denne bloggen skal fokusere på miljøets effekt på folkehelsen. Skal du begynne å se på hva som spiller inn på folkehelsen er du nødt til å se det store bildet; forstå hvordan industri, jordbruk, verdensmarkedet, osv – spiller inn på livskvaliteten og helsen til mennesker. Her fokuserer vi ikke så mye på hvordan disse faktorene har påvirket klimaet, men heller hvordan klimaet nå kommer til å påvirke oss.

Hva skjer fremover?
Maldivere og beboere på andre øystater frykter total oversvømmelse dersom temperaturen når 1,5 grader over det den var 100 år siden. Internasjonalt er ambisjonen å stoppe temperaturstigningen før den når 2 grader, men klimagasskuttene som 55 land presenterte  til FN etter Københavntoppmøtet er altfor små. Norge har tatt ét steg, og har som mål å kutte ned 30% av utslippene sine innen 2020. Men AOSIS, en forhandlingsgruppe som består av 43 land inkludert Maldivene og andre små øystater, mener rike land bør kutte sine utslipp med minst 45 prosent innen 2020, og vil i tillegg ha klare løfter om utslippskutt fra store utviklingsland som Kina og Brasil.

Det er mye debatt og kontroverser rundt klimaet på jorden i den nærmeste fremtid.
Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan klimaet kommer til å utvikle seg. Men de helseutfordringene vi vil opplyse om eksisterer allerede den dag idag, og det er viktig å ta tak i det nå og være beredt på en økning av disse problemene.
Å jobbe mot en grønnere og mindre gassutslippende-livsstil er uansett en vinn-vinn situasjon!

Video laget av AMSA, medisinstudenter i Australia sitt svar på Nmf

Hvilke effekter kommer klimaendringen til å ha på folkehelsen?

1. Sykdom mønstre endres.

Hetebølgene i Europa i 2003 forårsaket 70 000 dødsfall, fra respiratoriske og hjerte og karsykdommer. Når det blir varmere blir det en økning av ozon og andre forurensende stoffer som ikke akkurat forbedrer nettopp disse respiratoriske og hjerte og karsykdommene.  Luftforurensning forårsaker om lag 1,2 millioner dødsfall hvert år.

Blir det mye varmere blir det også mer pollen og andre allergener i lufta, som kan forårsake astma, en sykdom som per idag påvirker 300 millioner mennesker.

Mygg og flått reproduserer og biter hyppigere, og utviklingssyklusen til parasittene går kjappere når det er varmere – så det vil bli flere tilfeller av bl.a. malaria, flått båren encefalitt, og denguefeber. Disse sykdommene kan da dukke opp i områder hvor det er lite eller ingen immunitet mot dem. Lindsay og Martens modellen sier det vil bli 260-320 millioner nye tilfeller av malaria i år 2080.

For ikke å snakke om alle disse fargerike infeksjonssykdommene med lange navn som det  foreløpig står om bakerst i mikrobiologi bøkene;  schistosomiasis, fascioliasis, alveolar echinococcosis, leishmaniasis, borreliose, flåttbåren encefalitt og hantavirus infeksjoner.
Se bare leptospirose utbruddet i Mellom-Amerika etter orkanen Mitch, eller cryptosporidose forekomsten i Wisconsin etter 1993 flommen.

Ikke bare luften varmer seg opp, sjøen også. Og en varmere sjø = plankton vekst = mer mat til Vibrio Choleae = flere cholera tilfeller (en veldig farlig og smittsom magesykdom).

2. Matmangel.
Et stort problem allerede, med 800 millioner som sulter eller er grovt feilernærte, og 1500 millioner mennesker uten tilgang på rent drikkevann. 800 millioner er forresten en underdrivelse, for etter matprisene gikk opp i 2008 er det anslått at det er 100-850 millioner flere mennesker som nå opplever matmangel.
Klimaendringen kommer til å affisere avlinger, fiske, skogbruk, husdyrproduksjon, akvakultur, og listen fortsetter. Når sjøen stiger kommer saltvannet til å oversvømme landbruksområder såvel som forurense ferskvann. Tørke eller flere insekter eller helt forandrede økosystemer er noe av det som kan vente fremtidens bonde.

3. Vannmangel.
Du trodde kanskje det bare er områder i India og Nord-Afrika som er i fare for vannmangel den dag i dag? Dagsavisen 16.02.2010: “Akutt fare for vannmangel i Bergen”. Det er Fana det står dårligst til med, men vannkrisen gjelder hele vestkysten.

Men joda, situasjonen er litt annerledes i Delhi- der 15 millioner mennesker lever i konstant vannmangel. Og i Mexico Ciy, hvor bygninger synker fordi de underjordiske vann reservene holder på å tømmes.

Hva skjer når man ikke har rent vann og sanitære forhold? Du får mest sannsynlig diaré. Hvor mange dør av diaré idag? 2,2 millioner.
Som om det ikke var nok; dårlige avløpsforhold fremmer også bakterie vekst og gjør det enda mer fristende for malaria myggen å ha seg.

4. Mennesker uten tak over hodet
Dette problemet er knyttet sammen med alle de andre nevnte her.

5. Naturkatastrofer
Med kortsiktige og langsiktige følger som henger sammen med hele smørjen nevnt ovenfor.
Man må også forberede seg på de psykiske helse effekten slike situasjoner kommer til å få. Angst, depresjon, posttraumatisk stress, osv.
Som sagt, de siste årene har mer enn 2 milliarder mennesker vært direkte eller indirekte påvirket av naturkatastrofer.
I 2007 ble nok en klima rekord sprengt: hele 960 store naturkatastrofer målt.

6. Migrasjon og overbefolkning.
Akkurat idet kloden begynner å bli mindre beboelig skyter upraktisk nok antall beboere i været. Og pga f.eks flom eller andre ugjestfri miljø endringer kommer da store grupper av mennesker til å bli tvunget til å flytte, gjerne til byer hvor tilgangen på mat, rent vann, sanitære forhold og helsetjeneste tilbud er manglende.
1/3 av jordens befolkning bor nettopp ved kysten (eller ikke lengre enn 60 engelske mil fra), og dette kan tenkes å bli problematisk iforhold til nevnte vannstand nivå.
Bare i Bangladesh vil en 0,5 m økning i vannstanden resultere i 6 millioner mennesker som må flytte på seg.
Innen 2050 kan det være så mange som hundrevis av millioner av klimaflyktninger..

Hva kommer til å ha størst merkbar effekt på folkehelsen av de overnevnte? Antageligvis vann og mat mangelen, såvel som naturkatastrofer.

Meningen bak presentasjonen av disse tallene og prognosene er ikke for å gi dere en følelse av et forestående “2012” scenario, men for å innse hvilke tak vi, både i helse tjenesten og ellers, kan ta for å møte disse utfordringene.
(Og klimaendringer kan tydeligvis ha noen positive sideeffekter.. Krise telefonen i Bergen mener f eks de har fått mye færre innringere denne januaren pga en flottere og mer solrik vinter..)

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!

Klima = Helse

”Den Norske Medisinstudentforening mener at fremtidige helsearbeidere har et ansvar for å øke den generelle bevissthet rundt helseproblemene som de globale klimaforandringene vil medføre.” Politisk måldokument vedtatt på NMF landsmøte i mars 2009.

Kilder

- http://www.thelancet.com/ - www.who.int - klimakur2020.no, klimaloftet.no - Folkehelseinstituttet, fhi.no - Dagsavisen, BT
Reklamer